Aandenoed Dykkeklubb besøker Kypros og Zenobia

 

Ja vi elsker det våte element. Trallalla!

 

Ferieuke på Kypros

 

Andre halvdel av oktober dette gode år 2008 dro min gode venn Yngve og jeg dro Ayia Napa - helt øst på Kypros - for å slappe av. Dette var helt på tampen av sesongen; Mange restauranter og utesteder var stengt, og det var sjelden å se mer enn to-tre bord med gjester.

 

Vi kom først og fremst for å kople av. -OG for å dykke på Zenobia!! Denne svenske fergen, som gikk ned i 1980 utenfor byen Larnaca på Kypros, regnes for å være blant de mest spennende dykkemål i verden. Og vi skulle nå få sjansen til å oppleve dette.

 

Les mer om Zenobia og forliset på faktaomfartyg.se:

http://www.faktaomfartyg.se/zenobia_1979.htm

http://www.faktaomfartyg.se/zenobia_1979_sl_1.htm

(Tusen takk Micke, for den glimrende faktasite'n FaktaOmFartyg.se)

 


Heldigvis gikk ingen liv tapt under forliset. Livbåten over forble ubrukt. Dermed er det fritt frem for dykkere å utforske vrakstedet.

Dessverre har dykkere omkommet under penetrasjon av vraket, og man engster seg for at restriksjoner kan bli innført.

 

 

 

Det regnet og blåste i noen dager før vi kom. Sikten var derfor ikke så god som den pleier. Men for oss Osloboere er jo all sikt over 15m helt kanon :-).

 

Det er 18m ned til øverste del vraket (som ligger på siden). Vi kunne såvidt se hele vraket fra overflaten.

 

Når forholdene er optimale kan hele skipet sees uten problemer både over vann og desto klarere så snart man stikker hodet under vann.

 

Meddykkere kunne berette at de har sett vraket klart og tydelig under innflyging til flyplassen (som ligger ved Larnaca). Flyene tar ofte sjøveien inn mot land, og dermed over/i nærheten av Zenobia.

 

På 18m lander man på skipssiden (Zenobia ligger som sagt på siden, ca 80 graders helning på dekk).

 

Det var forbausende lite vekster å se til å være et skip som har ligget der i et kvart århundre. Det kan se ut som om fiskene "beiter" ned vekstene. Der dykkere streifet skroget, skyndte fiskene seg bort for å spise godis som ble skrapet løs:

 

 

Fiskene var tydeligvis glad i dykkere:

-Ikke rart når så mange dykkere med...kremt...ymse oppdriftskontroll pløyer skipssiden slik at godsakene kommer frem.

 

Når man snur seg 180 grader, ser man ripa, og dekket som forsvinner ned i ~80graders helling:

Bare så synd at den dårlige sikten og mitt billige kamera ikke lot meg feste vertigo-følelsen til minnebrikken.

Skipet er 23m bredt, så det er en fin "vegg" å dykke på :-).

Ikke alltid enkelt å huske hva som var opp og hva som var ned... Dykkeren i bildet under ligger ganske så vannrett.

 

 

 

Skipet var lastet med Volvo trailere.

 

Det må ha vært litt av en boogie-dans da disse mastodontene ble kastet omkull under forliset.

 

 

 

 

 

 

Det ser ut til at mannskapet har forsøkt å redde denne traileren fra å trille ned det skrånende dekket ved å feste en krok til fremre støtfanger.

 

(Her holder jeg kameraet loddrett.)

 

Hele denne traileren henger altså i en kjetting som er festet til støtfangeren. Man må ta av seg hatten for svensk stål.

 

Beskjeden fra dykkerleder før vi gikk ned var klar: INGEN FERDSEL UNDER OG INNI TRAILERE. Skjønner dem godt... Denne kjettingen har nå holdt i flere tiår, og kan vel ikke ha lenge igjen?

 

 

 

 

 

 

 

 

Forlatt arbeidsplass.

 

Lurer på hvilken rustgaranti disse trailerene kom med...?

 

 

 

Hehehe: Reserveluft finnes jo flere steder på dette vraket (jada; har sett for mye film).

 

 

Tøffinger som dette var det flere av. Og de var overhodet ikke redd for dykkere:

 

 

Mer trailer:

 

 

Her går ferden over en av propellene.

 

 

Barracuda:

 

 

Vi drister oss inn i skipet:

 

 

Det er søren ikke lett å vite hva som er opp og hva som er ned.

 

Hvis jeg husker rett, er dette kafeteriaen.

 

Her er kameraet holdt på høykant slik at man ser rommet i samme vinkel som da skipet lå på rett kjøl. Lyset som kommer fra venstre kommer fra overflaten :-).

 

Man kan se at dykkeren i bildet blir påvirket av omgivelsene, og kompenserer svømmevinkelen sin.

 

 

I enkelte områder var det godt å ha en lykt.

Da kunne man få øye på litt av hvert:

 

Denne dassen fikk nok tømt seg under forliset:

Rart at dette teppet fremdeles er så intakt?

Rustne rør og ledninger:

Vi dristet oss ikke ned i døren (ned!?!).

 

Kaos på brua:

 

 

 

 

Baugpropellen:

 

 

 

 

Igjen lyver vinklene. Denne pipa (?) står...ligger... nesten vannrett.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen siste inntrykk:

Leider:

Ledninger:

Utsikt:

Trapp:

Vindu:

Wincher:

Dør med dykker:

Fasade med trapper:

Baugspyd og luke:

  

 

På vei opp. Trass i hele fire oppstigningsliner - og flere liner festet andre steder på vraket - kunne det bli trangt om plassen under safety stop:

 

Det ble fire dykk på Zenobia. Jeg skulle gjerne hatt førti! Klubbens medlemmer oppfordres til å holde øynene åpne for billige charterturer til Kypros :-).

 

Nå har jeg hørt fra flere at det er fint lite annet rundt Kypros som er verdt å dykke på. Det er temmelig goldt og kjedelig. Lite liv og ennå mindre vekster. Det er noen grotter, men ikke på langt nær så spennende som på f.eks. Gozo. Men hvis man kan kombinere turen med litt strandliv, festing og godt selskap, er øya absolutt verdt å besøke.

 

Vrak er vel hva øyas dykkesentre bør satse på:

http://www.divernet.com/cgi-bin/articles.pl?id=6871&sc=&ac=d&an=

 

En siste ting: Vannet er ganske salt. Når kjentfolk anbefaler deg å laste på et kilo eller to ekstra i tillegg til din vante last, så lytt til rådet. Her dykkes det heller ikke med ståltank.

 

 

Da svømmer vi inn i solnedgangen for denne gang:

 

 

Aslak

 

 • Aandenoed Diving Social Club © 2008 • 

 

 

www.aandenoed.no