D/S Dronning Maud;
Tom, Anne Mari, Randi, Knut og Oda
Får følgesvenn, flaksen, jobbet på høygir under vårt opphold i nord. Da Randi skulle besøke hennes gode venninnne i Gratanger fulgte hele kostebinderiet med på reisa. Under et besøk på de restaurerte bryggene kom det frem at hurtigruten D/S Dronning Maud lå bare noen steinkast utenfor bryggen. En bøye markerte skipets siste hvilested. En flokk dykkere var på stedet og kunne berette om et flott dykk. Undertegnende var høyt oppe etter å ha opplevd malmskip fra en svunnen tidsalder, men nå dukket det opp et om mulig ennå mer interessant mål. Jeg fikk samme utrykket i ansiktet som da Knut hørte om flyet i Hartsviksvannet. Snakk om å føle seg som en bunden labrador mens pinnen blir hevet ut i vannet rett foran snuten på en. Men så kom brikkene på plass fra det store intet. Denne venninen hadde et familiemedlem som leide ut noen sjøboder av høy standard i nærheten, og her var det visst mulig å fremskaffe en perfekt dykkerbåt. En pioner multi med nedfellbar baug. Og dermed var det duket for en real finale på en fantastisk nordnorgetur. Været var som alltid gavmild med sol og blå himmel som gav en utsikt inne i fjorden som alene kunnen gi blemmer på øya. Dagens første dykk var på flyvraket og vi hadde vel egentlig ikke landet før alle nå stod på bryggen klar til avgang.
Pionerjolla fikk en stor fanskare der, og da, snakker vi om båt midt i blinken for dykking. 17 fots gul glede. En kun kort tur ut så var fortøyningene forent med bøya som anga startspunktet på dykket. Baugen ble felt ned og alle måtte "gå planken". Det første som møter en er masten på fordekket som ennå er intakt. Tauet fra overflaten er bundet til denne. Det var utrolig mye fisker og spennende maneter å se. Disse viste stor nysgjerrighet for de besøkende fra overflaten. Kanskje de ofte blir matet? Etter å ha fulgt masten ned til fordekket ser vi at det meste av overbygget har rast sammen, men skorstenen rager trassig i været ennå. Tross at en svensk charterbåt med dykkere presterte å slippe ankeret midtskips på dronningen. Det gjorde stor ubotelig skade. Er ikke mange i Narvik som er så glad i denne svenskefaen. Men tilbake til bunn. Anne Mari og jeg tok turen mot baugen. Knut og Randi satte kursen mot akterdekket. Var en opplevelse å se den flotte baugen, og man fikk et øyeblikks opplevelse av hvor flott dette skipet må ha vært. Jeg stod et øyeblikk på stavnen før begge tok oss mot skorstenen. Midskips viste måleren 26 meter, og vannet var bare 6 grader. Vi svømte så opp på toppen skorstenen og ble møtt av flere fisker som hadde tilhold i dette sotrøret. Herfra fikk vi et flott overblikk over vraket. Begge kjente nå at ukens mange dykk begynte å tære på kreftene. Signalet ble gitt for oppstiging. Var mer luft å gå på, men sikkerheten går foran alt. En kort svømmetur frem til masten og så var det å ta farvel til dronningen for denne gang. En rekke maneter holdt oss med selskap på sikkerhetsstoppen. En utrolig pen glassmanettype jeg ikke har sett her sydover. På overflaten var det kun en måte å komme ombord i jolla på. Hint: Har du sett hvordan de sleper hvaler ombord i hvalkokeriene i gamledager? Jepp, må si vi tok hvalfangerhistorien på kornet der. Noe senere kom også Knut og Randi opp.
Eksterne linker:
Dronning Maud 2006
