|
Narvik august 2006;
Tom, Anne Mati, Knut, Randi og Oda
Dagbok fra Narvik havn 1940, anbefalt lest.
Ja det var turen sin det. Randi og Anne Mari har sine røtter fra bygdenene utenfor Narvik. Knut i egenskap av Randis andre halvdel er programforpliktet til å følge hennes svømmeføtter. Da disse skulle oppover på sin årelige sommertur så fikk Tom invitasjon til å følge med som gjest. Hvorfor forlate tidenes sommer her nede i sør til fordel for en mer usikker værmessig sommeruke i nord?
Stikkordene her er Narvik havn, knapt noe sted på kloden finner du flere krigsvrak mer tilgjengelig enn her.
Det hadde jo hittills vært en så dårlig sommer der oppe at nordlenningene banna seg i søvn hver kveld. Å handle polarutstyr på årets varmeste dag her nede påøstlandet var en selsom affære. I tillegg ble en brukt tørrdrakt innkjøpt på Svestad. Man antok at semidry våtdrakt vil bli litt i overkant på de kanter av landet. Knut og Tom dro oppover med utstyret i en Ford Escort fylt til pimsollmerket. Lastebilvekta på Gardemoen veitrafikkstasjon stusset nok når den vesle bilen kjørte over vekta, og to betjenter stakk hode ut uten å se noe som helst til traileren. Men bilen greide å bringe to pers og 4 pakk dykkerutstyr opp til Narvik. Og med oss kom sommeren til Nordnorge for en ukes tid, passet oss utmerket. Nordlendingene strålte omkapp med sola, og enhver mulighet til picnick i det grønne ble benyttet.
Som kjentmann og turarrangør stilte fotograf og kjentmann Frank Bang med Narvik Dykkerklubb sin båt. Han vet det som vites skal og bringet oss ut til vrakene fra klubbens lokale i et flott rorbu på Narvik havn. Vi var først oppe og besøkte havnesjefen. En hyggelig fyr som kunne fortelle at det kun er de som dykker på egenhånd som beøver spesiell dykkertillatelse. Når vi skulle dykke i Narvik dykkerklubbs regi var slik tillatelse ikke påkrevd.
Første dykkermål var den engelske Malmskuta D/S Romanby. Overbygget på alle disse vrakene ble sprengt bort etter krigen for ikke å hindre skipstrafikken. Alle vrakene ligger som Donaldvrak, pent og pyntlig på kjølen. Så de er lett å orientere seg på. Opplevelsen er stort sett det samme på alle skipene. Store åpne lasteluker som det kiler litt i magen av å svømme over. Mye detaljer å se når man har øynene med seg. Å følge rellingen bortover dekket mot akterdekket der den store propellen hviler for alltid 20 meter lenger ned. Å se torpedoens herjinger i den gamle skipssiden, et avdekket gammelt rormaskineri på akterdekket. Det var en prøvelse å holde luftforbruket nede, og......det klarte jeg ikke. Fikk trening i dette på turen til Gozo, så neste gang skal jeg montere et sugerør på luftslangen :-)
Været vartet opp med blå himmel og sol, og det var generellt veldig lite å klage på disse vakre sommerdagene i nord.
D/S Romanby
Dyp: 14-27m
Et stort hull i siden viste at en torpedo hadde funnet sitt mål.
D/S Neuefels
http://www.skovheim.org/located/nordland/neuenfels/neuenfels.html
Dyp: 13-25m
Dybde 9 meter.
Veldig anbefalt å dykke på av malmskipene. Ligger så grunt at her kan man kose seg med et langt dykk uansett dykkererfaring. Et enormt rorblad er å se helt bak.
D/S Martha Heinrich Sisser.(Tysk)
Dyp: 15-27m
Vrakkompanjong med Stråssa. Anne Mari og jeg brukte den kun som transportetappe. Randi og Knut gav svensken en kald skulder, og utforsket skipet fra baug til akter.
D/S Stråssa (Svensk)
Dyp: 15-27m
Denne skuta skulle ikke vært i Narvik i hele tatt når angrepet kom. Problemer med kjølesystemet tvang skipet i havn.
http://www.narvikdykaventyr.nu/images/Fartyg5.jpg
Ligger en taulengde fra Martha Heinrich Sisser bokstavelig talt.Et tau forbinder disse to vrakene. Og det var en opplevelse å svømme over med bare tauet som ledertråd. Opplevelsen av å se skipet plutselig dukke frem fra skumringen fikk ryggpelsen til å stritte. Frysningene skyldtes ikke vanntempen.
 
 
 
 
 
 
 
| 
Narvik 2006